Menu

Kognitiv adferdsterapi (KAT)

Kognitiv adferdsterapi, som også kalles kognitiv terapi, retter seg mot å lære seg å se sammenhengene mellom tanker, følelser, kroppsreaksjoner og adferd. Ved å endre én av disse faktorene vil det få ringvirkninger til de andre, siden disse er så tett linket sammen.

KAT kan for mange være en ypperlig måte å redusere indre stress på, og regulere opp/ned kraftige følelser. For en del sensitive mennesker er dette ønskelig, og jeg gir derfor "veiledet selvhjelp" i teknikker fra KAT.

Man behøver ikke ha et psykisk helseproblem for å ha stor nytte av teknikker fra KAT, mange idrettsutøvere bruker feks teknikker fra KAT for å ta ut sitt maksimale på idrettsbanen.

På engelsk sier man at bruk av KAT fører til "retraining the brain". Dette kan med litt godvilje oversettes til norsk med at man "omprogrammerer" hjernen. Hjernen er plastisk, og den lar seg hele livet trene, akkurat som kroppens muskler. KAT baserer seg på at man trener hjernen ved å ta i bruk nye områder av hjernen, forsterke hensiktismessige nervebaner og svekke uhensiktsmessige. Som med all trening krever dette øvelse og atter øvelse, men som med all annen trening gir det da resultater :)

Om "veiledet selvhjelp" skriver Foreningen for Kognitiv Terapi på sin hjemmeside:

Veiledet selvhjelp er en metode for systematisk samarbeid mellom pasient og helsepersonell, der du som pasient selv står for gjennomføringen av tiltakene. Forskning har vist at denne fremgangsmåten gir gode resultater ved en rekke former for psykiske helseproblemer.

(de tar her utgangspunkt i at man har et helseproblem, men som sagt; disse teknikkene er også svært egnet for mennesker uten fysiske eller psykiske helseproblemer).

Et eksempel:

Mange mennesker trøstespiser (adferd) når de blir triste (følelse). Ofte kan de samtidig kjenne på en uro (kroppsreaksjon). Veldig mange av våre tanker er ubevisste, men med trening kan vi i større og større grad bli mange av tankene bevisste. I eksemplet her vil man, når tankene "kommer på bordet" , ofte oppdage at de opprinnelig ubevisste tankene forsterker uroen og følelsen av tristhet;

"Nå gjorde jeg en feil IGJEN"

"Jeg får ALDRI til NOE"

Det er ikke rart man kjenner en kroppslig uro og føler seg trist, når man har slike ubevisste tanker.Hva skjer om man bytter ut disse tankene med noen andre?

"Nå gjorde jeg en feil igjen, men det går bra!

"Alle gjør jo feil fra tid til annen".

"Jeg får til mye".

Sannsynligheten for at disse tankene skaper kroppslig uro og en følelse av tristhet er minimal. Og at man velger å trøstespise er lite sannsynlig. Oddsen for at man "bretter opp armene" og fortsetter å prøve på det som mislykkes første gang, er derimot stor :)