Menu

Gap-modellen

På vårt studie brukte vi en modell som kalles GAP-modellen;

Jeg syns denne modellen illustrerer godt innenfor hvilke områder jeg har arbeidet;

i "gapet" mellom hva den enkelte faktisk klarer i en gitt situasjon

- og hva personen ønsker/trenger å klare.

Der dette gapet skyldes kronisk sykdom/skade, var metodene vi arbeidet etter mange; rehabilitering (opptrening av både fysiske, psykiske og kognitive funksjoner), rådgivning og undervisning og tilrettelegging av miljøet (boligendringer, hjelpemidler), eller habilitering (vedlikehold av fysiske, psykiske og kognitive funksjoner).

Men mennesker uten sykdom/skade kan også oppleve et slikt gap. Noen ganger fordi omgivelsene stiller høye krav til dem, krav som i verste fall er urealistiske - eller fordi de selv gjør det samme.

De siste årene har jeg jobbet med sensitive mennesker som står i fare for å bli syke pga. stress - eller har blitt syke av samme grunn. Metodene jeg jobber etter nå er undervisning og veiledning (bla. opplæring i bruk av teknikker fra kognitiv terapi, det vi kaller "veiledet selvhjelp").

Jeg er ikke en terapeut som gir behandling til mennesker

med alvorlige fysiske eller psykiske helseproblemer .

Jeg jobber med;

- Å spre kunnskap om medfødte karaktertrekk, spesielt "Sensitivitet".

- Å oppdage, forebygge og redusere stress hos sensitive mennesker.

- Å gi "veiledet selvhjelp" til de som ønsker dette, dvs. undervise i teknikker fra KAT.